Vælentines
I dag så kommer man vel nesten ikke utenom å snakke litt om kjærligheten, i hvert fall ikke hvis man skal tro sosiale medier og diverse nettaviser, hvis du tar deg en tur på kjøpesenteret eller skrur på radioen. Til tross for at jeg er en håpløs romantiker så har jeg aldri hatt noe forhold til denne dagen. Jeg er utrolig glad i jula, men har egentlig ikke noe særlig forhold til noen andre "høytider", og synes ofte de kan være litt stressende uten egentlig å vite hvorfor. For meg handler vel egentlig høytider og merkedager bare om at jeg får litt ekstra mye tid med familien min, og for meg er det ikke noe som er bedre enn å sitte hjemme på kjøkkenet (akkurat her jeg sitter nå) mens mamma lager middag, pappa ligger på sofaen (unnskyld pappa), småsøsknene mine flyr rundt og lager kaos og den store lillebroren stikker nesa innom. Det er slik jeg gjerne tilbringer hver eneste dag, høytid eller ei. Det har jo egentlig ikke noe med valentinsdagen å gjøre, men det føltes nå litt relevant å skrive dette likevel. Wuthering Heights, Emily Brontë
Boka mi har nok noe kjærlighet i seg, men det er ikke budskapet eller det som driver handlingen. Det er sånn jeg liker jeg å tenke at livet mitt aldri har blitt heller, selv om jeg kanskje må ha litt selvinnsikt og innrømme at det til tider kan ha vært sånn... Noe jeg dog har lært opp gjennom årene er at den viktigste kjærligheten er den du har til deg selv, den du får ubetinget av venner eller familie, eller hvis man er heldig, både og. Det forsiktige smilet du får av en fremmed på gata, den trøstende klemmen når alt er kjipt, et kompliment eller noen til å ta deg i nakken når selvmedlidenheten slår til i et svakt øyeblikk. Og for meg er alle bidragene jeg har fått til "Lysveven" så langt, både med og uten navn, et fantastisk eksempel på denne kjærligheten. Så min oppfordring til dere (og meg selv) er å gi litt mer kjærlighet til alle rundt deg hver dag, den sure dama på KIWI har kanskje en sinnsykt kjip dag, og kollegaen din som er grinete trenger kanskje bare en klem, og de nærmeste som ofte får all dritten må også få noe av det gode! Jeg prøver ikke å løse verdensproblemer, men det kan hende all galskapen blir litt mindre kjip om vi bare er litt snillere med alle rundt oss og oss selv... GO LOVE!